Religiøse og skeive i dialog: «Det skjer noe når man møtes ansikt til ansikt»

I 2023 ble det gjennomført en banebrytende dialog mellom religiøse og skeive miljøer. Torsdag den 14. desember var deltagerne samlet for å feire det de alt hadde oppnådd, så vel som å snakke om neste fase av dialogarbeidet. Kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffery, deltok på feiringen.

Terrorangrepet mot skeive i Oslo den 25. juni 2022 sjokkerte hele Norge – inkludert tros- og livssynssamfunnene i STL. Vi hadde alt bestemt at LHBT-spørsmål skulle tas opp på kommende rådssamlinger, men i kjølvannet av angrepet var det klart at noe enda mer omfattende måtte gjøres.

Løsningen ble en dialog mellom religiøse ledere, representanter fra skeive organisasjoner og skeive religiøse. Forberedelsene ble påbegynt kort tid etter angrepet, og fant sted høsten 2022. Dialogen ble gjennomført i vårhalvåret 2023.

Å snakke med hverandre, ikke bare om hverandre

Det har vært flere kilder til spenning mellom religiøse miljøer og skeive miljøer. I de skeive miljøene har det vært en mistro til konservative holdninger knyttet til seksualitets- og kjønnsmangfold. I de religiøse miljøene har mange blant annet vært bekymret for Pride-feiringens omfang og posisjon de senere år, så vel som Rosa kompetanses undervisningmateriell rettet mot lærere. Det var et åpenbart behov for å snakke om disse spørsmålene, lære hverandres synspunkter å kjenne, og rydde av veien eventuelle misforståelser og fordommer.

Det ble lagt noen premisser for dialogen før man gikk i gang. For det første skulle man holde en lav profil. Det skulle etableres trygge rom, hvor ingen var redde for at ting de sa på samlingene ble tatt ut av kontekst og spredd i offentligheten. Samlingene skulle ikke være åpne for pressen. Videre skulle det ikke være noe mål å endre på trossamfunnenes teologi eller praksis, og likeledes skulle det ikke være noe forventning om at de skeive organisasjonene skulle lempe på sitt syn på seksualitet og kjønn.

Dialogens fremste mål var å endre på det faktum at man snakket mye om hverandre, men i svært liten grad med hverandre.

Noe skjer når man møtes ansikt til ansikt

At denne typen direkte samtaler mellom religiøse ledere og skeive er historisk, er det ingen tvil om, ifølge mangeårig aktivist i skeive organisasjoner, Aasmund Robert Vik.

– Det har aldri før blitt snakket sammen på denne måten, ansikt til ansikt – snarere har det blitt snakket ut ifra «hvordan den og den er».

Han var, blant så mye annet, den sentrale drivkraften bak oppstarten av Åpen kirkegruppe i 1976. Vik var også gjennom mange år sentral i, og leder av, den felles europeiske økumeniske sammenslutningen av skeive kirkegrupper, Europeisk forum, og aktiv i DNF-48 og LLH, og nå i FRI.

Vik berømmer initiativet om å ta opp LHBTQ-spørsmål i trosperspektiv.

– Det måtte en tredjepart til for å ta dette initiativet. En part som så det som var i tiden, sier han, og viser til hvor nærværende STL er i samfunnet.

Å lære hverandre å kjenne

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, understreker at det å snakke med hverandre var et mål i seg selv.

– Målet med dialogen er ikke å komme til enighet i alle spørsmål, men å lære hverandre å kjenne og forstå hverandre bedre. Det oppnådde vi til gagns og dialogmøtene viste seg å bli en svært positiv og lærerik opplevelse for alle parter.

Da STL bestemte seg for å igangsette dialogen, var første skritt å kontakte Jan Bjarne Sødal, internasjonal rådgiver i Foreningen Fri. Som skeiv prest har han erfaringer med utfordringene knyttet til det å være både skeiv og religiøs.

– En god dialog skjer ofte over et godt måltid, smiler han.

Hvor er mediene?

Sødal påpeker at flere i media etterlyser en slik dialog, uten helt å ha fått med seg at den eksisterer. Han synes det er underlig at det skrives såpass mye om konflikter mellom skeive og religiøse miljøer, uten at denne dialogen nevnes.

Under middagen talte flere ledere i ulike trossamfunn: Generalsekretær, Trond Enger, i Human-Etisk Forbund, Joys i STL og sjefsimam for Det Islamske Fellesskap Bosnia og Hercegovina, Senaid Kobilica.

Kobilica påpekte i sin tale at det ikke alltid er så populært å snakke om disse spørsmålene innad i trossamfunn, men understrekte hvor viktig dette samarbeidet er. Det er når mennesker møtes, at fordommene brytes ned.

–  Fordommer er farlige. Mange mennesker er redde, da  er det viktig å oppleve at folk ikke er ute etter å forandre dem og at det ikke er grunn til å være redde, sa Kobilica.

Talerne vektla verdien som ligger i nettopp slike møter.

–  Det er kun gjennom slike møter at fordommer kan brytes ned. Det er bare ansikt til ansikt vi oppdager alt vi har til felles som mennesker – på avstand ser vi forskjellene, sier styreleder i Norges Kristne Råd og prest i Den svenska kyrkan, Per Anders Sandgren.

Også imam Faruk Terzic fremhever hvor viktig nettopp det personlige møtet er for å utvide kunnskapen om hverandre i dialogsamarbeidet. – Bare det å hilse på folk, verken mer eller mindre, betyr mye.

Veien videre – med støtte fra regjeringen

Dialogen som fant sted i 2023 kulminerte i en fellesuttalelse, hvor både de religiøse lederne, skeive religiøse og lederne for de skeive organisasjonene gjør det klart at de vil slå ned på skadelig ordbruk i sine respektive miljøer, og stille opp for hverandre i offentligheten.

Både dialogen og fellesuttalelsen er historisk, men arbeidet er ikke over. Gjennom høsten 2023 har det blitt arbeidet med å utforme en veileder for dialog mellom religiøse- og skeive miljøer. Den vil bli brukt i neste fase av dialogprosjektet, som tar sikte på å etablere tilsvarende dialoger mellom religiøse miljøer og skeive miljøer i andre norske byer.

Dette svarer ut flere av punktene i Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (23-26). Regjeringen, ved Barne- og familiedepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet, bidrar med midler til gjennomføringen av dialogen, slik de også bidro med støtte til dialogprosjektet i 2023.

Kulturministeren, Lubna Jaffery, snakket varmt om dialogen:

– Her i Norge har både skeive og trossamfunn opplevd å bli mål for terrorangrep. Hatet kan også føre til at mennesker blitt satt opp mot hverandre. Her vil jeg få uttrykke at jeg er veldig glad for – ja, jeg er rørt av – den solidariteten og det tydelige standpunktet dere har valgt å ta, sammen, sa Jaffery.

Jaffery uttrykte også tro på at dialogarbeidet vil gi gode resultater også i tiden som kommer.

– Vi i regjeringen tror på arbeidet dere gjør gjennom STL.

Følg med på det videre dialogarbeidet på NRK.no og STL.no.

Denne artikkelen postes på NKR.no og STL.no og er skrevet i samarbeid mellom Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.